BUNADAR OG SAUKJANDE

15. mai: Hurra for konfirmanten!

Ja, så er bunadene pakket vekk for denne gang. De henger ikke lenger som lange, mørke blendingsgardiner i stua. Utrolig hvor mye lys som flommet inn når bare jeg fikk fjernet x antall nasjonaldrakter? Nesten som å få våren i gave på ny!

17. mai: Hurra for Nasjonaldagen!

Vi fikk et skikkelig bunadsrace i år; konfirmasjon 15. mai og 17. mai på....jepp, 17. mai. Skjorter og forkler ble bønnhørlig vasket og strøket mellom de to nevnte dagene.

Bringeduken min

Vanligvis vasker jeg alt før jeg pakker det ned i esken, for så å vaske alt enda en gang før det skal brukes igjen. Men i år bestemte jeg meg for å være skikkelig naughty; jeg la skjorter og forkler ned i bunadsesken UTEN å vaske det først! Hører jeg sirener fra bunadspolitiet? Eller kanskje fra det ordentlige, helt-på-skikkelig-politiet? Nei. Egentlig er jeg ganske fornøyd med denne rampestreken, for hva er vel poenget med å vaske tøy som har vært brukt EN gang, når det verken er skittent eller lukter ille? Og som sagt, det blir vasket før det skal brukes igjen, så..... Nei, jeg er rett og slett veldig fornøyd med denne arbeisforenklingen. *Anbefaler andre tvangshandlingsdamer til å gjøre det samme! Ja, for vi må vel innrømme at det er bittebittelitt koko? Litt Gjøkeredet, liksom?*

Selv om jeg for så vidt har fått min dose bunad for en god stund fremover, har jeg veldig lyst til å vise mine nye fangbånd og bunadsveske. Det er ca. 20 (!!!) år siden jeg begynte å brodere på min nåværende Hardangerdrakt, men først i år ble bunaden min fullkommen. *Happy!*

Beltespenna er bare til pynt. Beltet festes og åpnes på sida - med hekter. Mye enklere å flytte på disse enn på fangbåndene! Et tips dersom du vurderer å skaffe deg fangbånd.

Jeg er en aldri så liten bunadsfreak, har jeg funnet ut. Da jeg ble konfirmert, var det Rogalandsbunad som gjaldt. Min mor og jeg broderte, og undertegnede var storfornøyd med endelig å få en "voksenbunad". "Hardangerbunad er det jo bare småunger som har. Jeg vil IKKE ha det til konfirmasjonen!" lød den strenge beskjeden fra meg til min mor. Det var den gang....

Det gikk ikke mange årene før jeg angret på den avgjørelsen. Begynte å misunne alle som hadde den vakre Hardangerbunaden.... Først i det stille. Svartgrønne tanker som jeg tillot meg å tenke. Kunne ikke si dem høyt - det var tross alt jeg som hadde valgt Rogalandsbunaden! Men etterhvert ble ønsket uttalt. Out loud. 

Broderiet på bunadsveska mi

Og i overgangen mellom 80- og 90-tallet påbegynte jeg altså det nevnte prosjektet. Egentlig var jeg godt i gang med fangbåndene tidlig på 90-tallet. Hadde brodert alt det hvite på det ene fangbåndet og var klar til å ta fatt på fargene. Helt nederst oppdaget jeg at jeg hadde gjort en feil med det hvite..... Pumpa gikk på høygir, jeg skjønte at å rekke det opp igjen var helt uoverkommelig *for ikke å snakke om UAKTUELT!*, jeg slapp fra meg noen ikke helt bunadsaktige ord, så krøllet jeg fangbåndet sammen og kastet det i bosset. Derfor gikk det maaaaaange år før jeg tok opp igjen prosjektet. Forsmedelsen var stor og satt lenge i, kan man si.

Min splitter nye bunadsveske

Da jeg endelig tok det frem igjen, var målet mitt at jeg skulle ha både fangbånd og veske i Prinsens konfirmasjon. Check!

Mitt neste bunadsprosjekt er Hardangers vinterbunad - den er jo såååå nydelig! *Praktisk også, tror jeg?* Svartsømmen til forkleet er ferdig, men mye arbeid gjenstår. Kvir meg til å ta fatt på svartsømmen som skal være på krage og stolpe - det er så smått, jo mann! *Dette har min kjære mor fått med seg, så hun har for lengst forært meg et forstørrelsesglass som man skal plassere på brystkassa. Jeg skal love dere at dette ikke er noe jeg kommer til å vise meg offentlig med! Meg og Bestemor Duck, liksom? Hmprf.....* I tillegg "må" ny bringeduk og nytt belte broderes (jeg kunne strengt tatt brukt det jeg har, men på beltet til Hardangerdrakten har jeg forgylt sølv, mens på vinterbunaden "skal" det være sølvfarget sølv. Skal jeg liksom drive å ta av beltespennen og montere på en ny for hver gang jeg ønsker å bytte bunad? *Ja, jeg skal ha TO bunader.* Nei, vet du hva! Man er da utstyrt med en viss fornuft!?), nye fangbånd *som må være av en viss lengde, siden eieren er over 180cm høy...* og nytt broderi til ny veske. Nytt sølv må kjøpes inn - av tidligere nevnte grunn. Nye sko - eller rettere sagt SNØRESTØVLETTER - må også anskaffes. Og så selve bunaden, selvsagt, for ikke å glemme den. Men DET overlater jeg til de som kan det, for frøken Symaskin og jeg har aldri vært spesielt gode venner. Får ikke akkurat lyst til å synge "Ja, vi elsker" de få gangene jeg tar i en slik en. Ut av det store intet pleier det å dukke opp svære knuter på undertråden, nålen setter seg fast - i BESTE fall, mest sannsynlig brekker den, jeg kan ikke træ frk. Symaskin og .... nei..... huffameg! Andre får ta seg av det der!

Har planer om å dikte mønster selv til broderiene på bringeduk og belte. Jeg har lett på nettet etter mønstre til Hardanger-/ vinterbunad, men det er ganske glissent out there. Eller så er jeg rett og slett veldig dårlig på å søke. Om du skulle ha bilde/ mønster du kunne tenke deg å dele med meg, hadde det vært veldig kjærkomment!

Lea er klar for å trø til og hjelpe sin far i jobben med lykkehjulene

Og den nykonfirmerte Prinsen skal også ta sin tørn i "Lykkeboden":)

17. mai-feiringen i år går nok over i historien som en av de mest labre for min del. Jeg var merkbart sliten etter vel overstått konfirmasjon, så da Norges bursdag kom, var der ikke særlig mye futt igjen i smellbonbongen. Vi fikk med oss barnetoget - check. Vi var på skolen til Minsteprinsessa, der Mannen hadde fått i oppdrag å stå på stasjon "Lykkehjul". Check. Vi var hos svigers og spiste deilig mat - check, men da det var over, nei, da klarte ikke Danden å spa opp mer energi. Batteriet var flatt, smellbonbongen bestod av kun slitent papir, restene av rakettene lå på bakken - jeg var ferdig. Nicht mehr zu geben.

Heldigvis tilbød Mamma og Svigermor å ta med seg Minsteprinsessa til byen for å se folketoget og deretter russetoget, slik at jeg og Mannen kunne dra hjem. Nå kunne jeg sagt at jeg bare la meg for å slappe av litt, men jeg er en ærlig sjel, så...... jeg sov. Tre timer i strekk! Deretter greide jeg å hente frem nok krefter til at jeg forflyttet meg fra senga til sofaen, og der lå jeg resten av den kvelden. Og jammen var det ikke deilig å tusle inn igjen på soverommet for natta for å sove enda litt mer! Jeg skjemmes egentlig, men tro du meg, det var helt, helt nødvendig!

Hvordan var din 17. mai-feiring? Sikkert sprekere enn min......