PIP

Dette skal ikke være et innlegg om de superfine PIP-tingene man kan få kjøpt diverse steder. Ett av nettstedene hvor du kan få tak i dette serviset er Wallas verden. Når du er inne på siden, trykker du på "PIP Home" på sidemenyen, så er du der. I fugle- og blomsterhimmelen! Smelt......

(Bildet er lånt fra http://www.wallas-verden.no/)

For øvrig er PIP et "koppestell" jeg godt kunne tenke meg å begynne å samle på. Her er flere av de flotte tingene fra serien (alle bildene er lånt fra Wallas verden sin nettside):

Men, bare for å ha det helt klart; dette innlegget handler IKKE om PIP-serviset!:)

Det handler om noe som pip-pipene kommer ut av - nemlig EGG! Men ikke ordentlige egg, men papir-egg. AKA påskeegg! *Om jeg ikke er klar over at påsken er over for snart en måned siden? Joda, men jeg gjorde noe lurt med påskeeggene våre i år som jeg ikke har fått vist!*

Jeg synes nemlig ikke at påskeegg som ser sånn ut....

....er spesielt fine. De er altfor fargesprakende, tegningene er lite tiltalende og det er bare too much going on.

Jeg hadde lyst på påskeegg som jeg kan glede meg til å ta frem igjen, og hadde en idé om hvordan dette kunne ordnes. Har fått med meg at decoupage-teknikken kan forvandle mangt og mye; møbler, glass, pynteting og.... påskeegg!

Dette brukte jeg:

* Decoupagelim/ - lakk (mener disse to begrepene brukes om hverandre, men at det er samme greia)

* Litt store pensler

* Servietter

* Grunning

Ble ganske fornøyd med dette Marimekko-egget!:)

Grunningen er ikke et must når man skal lage decoupage, men akkurat i dette tilfellet var det det, for å hindre at tegningene viste gjennom serviettene. Så først ble eggene grunnet. Da de var tørre, penslet jeg decoupagelim på.

Så rev jeg av det ytterste laget av servietten (kun det laget med mønster på) veldig forsiktig og la det på egget. Penselen måtte brukes for å "dytte" servietten skikkelig på plass. Jeg fant ut at man må være lett på hånden, for det er forskjell på serviettkvaliteten, og noen går fort i stykker. Andre er ikke helt "farge-ekte", så dersom man jobber for mye med servietten på ett og samme sted, kan man risikere at mønsteret forsvinner og alt blir bare et fargesammensurium.....

Tror ikke påskeegg var det enkleste å begynne med når man aldri har "decoupert" før,

for det var litt klurete å få det fint rundt kantene mot midten av egget. Men man vandrer da med freidig mot, og påskemorgen slukker sorgen, ikke sant?

Det blomstrete egget ble straks og med en gang Eldsteprinsessas favoritt!

Så måtte eggene bli helt tørre før jeg kunne lakke det første strøket. Til dette bruker man decoupagelim. Smør godt på, men igjen; vær forsiktig så ikke mønsteret på servietten "flyter ut"..... Ikke jobb for lenge på samme sted, og ikke vær for hard på labben! Selv om du har en klar decoupagelim, kan det se ut som den blir hvit når du tar mye på. Men ikke fortvil, hvitfargen forsvinner når limen har tørket skikkelig.



Det du dekorerer bør lakkes to ganger, så gjenta lakkeringen en gang til når det første strøket er tørt. Og voilà!, gammelt er blitt som nytt!

Bruker du en ensfarget serviett, som jeg har gjort her, kan du "fiffe det opp"

med f.eks. et glansbilde. Helt ideelt var det ikke på påskeegget, pga.

den buede formen, men jeg er et stabeist. Ville det ikke på, så SKULLE det! Og sånn ble det.

Jeg skal være vertinne for kolleger med partnere på årets sommerfest. I den forbindelse har jeg tenkt å gjenta decoupage-suksessen på gamle matglass, som jeg har fjernet etikettene på. De kan glede seg til nye klær!

Ønsker deg en fin helg! 



BUNADAR OG SAUKJANDE

15. mai: Hurra for konfirmanten!

Ja, så er bunadene pakket vekk for denne gang. De henger ikke lenger som lange, mørke blendingsgardiner i stua. Utrolig hvor mye lys som flommet inn når bare jeg fikk fjernet x antall nasjonaldrakter? Nesten som å få våren i gave på ny!

17. mai: Hurra for Nasjonaldagen!

Vi fikk et skikkelig bunadsrace i år; konfirmasjon 15. mai og 17. mai på....jepp, 17. mai. Skjorter og forkler ble bønnhørlig vasket og strøket mellom de to nevnte dagene.

Bringeduken min

Vanligvis vasker jeg alt før jeg pakker det ned i esken, for så å vaske alt enda en gang før det skal brukes igjen. Men i år bestemte jeg meg for å være skikkelig naughty; jeg la skjorter og forkler ned i bunadsesken UTEN å vaske det først! Hører jeg sirener fra bunadspolitiet? Eller kanskje fra det ordentlige, helt-på-skikkelig-politiet? Nei. Egentlig er jeg ganske fornøyd med denne rampestreken, for hva er vel poenget med å vaske tøy som har vært brukt EN gang, når det verken er skittent eller lukter ille? Og som sagt, det blir vasket før det skal brukes igjen, så..... Nei, jeg er rett og slett veldig fornøyd med denne arbeisforenklingen. *Anbefaler andre tvangshandlingsdamer til å gjøre det samme! Ja, for vi må vel innrømme at det er bittebittelitt koko? Litt Gjøkeredet, liksom?*

Selv om jeg for så vidt har fått min dose bunad for en god stund fremover, har jeg veldig lyst til å vise mine nye fangbånd og bunadsveske. Det er ca. 20 (!!!) år siden jeg begynte å brodere på min nåværende Hardangerdrakt, men først i år ble bunaden min fullkommen. *Happy!*

Beltespenna er bare til pynt. Beltet festes og åpnes på sida - med hekter. Mye enklere å flytte på disse enn på fangbåndene! Et tips dersom du vurderer å skaffe deg fangbånd.

Jeg er en aldri så liten bunadsfreak, har jeg funnet ut. Da jeg ble konfirmert, var det Rogalandsbunad som gjaldt. Min mor og jeg broderte, og undertegnede var storfornøyd med endelig å få en "voksenbunad". "Hardangerbunad er det jo bare småunger som har. Jeg vil IKKE ha det til konfirmasjonen!" lød den strenge beskjeden fra meg til min mor. Det var den gang....

Det gikk ikke mange årene før jeg angret på den avgjørelsen. Begynte å misunne alle som hadde den vakre Hardangerbunaden.... Først i det stille. Svartgrønne tanker som jeg tillot meg å tenke. Kunne ikke si dem høyt - det var tross alt jeg som hadde valgt Rogalandsbunaden! Men etterhvert ble ønsket uttalt. Out loud. 

Broderiet på bunadsveska mi

Og i overgangen mellom 80- og 90-tallet påbegynte jeg altså det nevnte prosjektet. Egentlig var jeg godt i gang med fangbåndene tidlig på 90-tallet. Hadde brodert alt det hvite på det ene fangbåndet og var klar til å ta fatt på fargene. Helt nederst oppdaget jeg at jeg hadde gjort en feil med det hvite..... Pumpa gikk på høygir, jeg skjønte at å rekke det opp igjen var helt uoverkommelig *for ikke å snakke om UAKTUELT!*, jeg slapp fra meg noen ikke helt bunadsaktige ord, så krøllet jeg fangbåndet sammen og kastet det i bosset. Derfor gikk det maaaaaange år før jeg tok opp igjen prosjektet. Forsmedelsen var stor og satt lenge i, kan man si.

Min splitter nye bunadsveske

Da jeg endelig tok det frem igjen, var målet mitt at jeg skulle ha både fangbånd og veske i Prinsens konfirmasjon. Check!

Mitt neste bunadsprosjekt er Hardangers vinterbunad - den er jo såååå nydelig! *Praktisk også, tror jeg?* Svartsømmen til forkleet er ferdig, men mye arbeid gjenstår. Kvir meg til å ta fatt på svartsømmen som skal være på krage og stolpe - det er så smått, jo mann! *Dette har min kjære mor fått med seg, så hun har for lengst forært meg et forstørrelsesglass som man skal plassere på brystkassa. Jeg skal love dere at dette ikke er noe jeg kommer til å vise meg offentlig med! Meg og Bestemor Duck, liksom? Hmprf.....* I tillegg "må" ny bringeduk og nytt belte broderes (jeg kunne strengt tatt brukt det jeg har, men på beltet til Hardangerdrakten har jeg forgylt sølv, mens på vinterbunaden "skal" det være sølvfarget sølv. Skal jeg liksom drive å ta av beltespennen og montere på en ny for hver gang jeg ønsker å bytte bunad? *Ja, jeg skal ha TO bunader.* Nei, vet du hva! Man er da utstyrt med en viss fornuft!?), nye fangbånd *som må være av en viss lengde, siden eieren er over 180cm høy...* og nytt broderi til ny veske. Nytt sølv må kjøpes inn - av tidligere nevnte grunn. Nye sko - eller rettere sagt SNØRESTØVLETTER - må også anskaffes. Og så selve bunaden, selvsagt, for ikke å glemme den. Men DET overlater jeg til de som kan det, for frøken Symaskin og jeg har aldri vært spesielt gode venner. Får ikke akkurat lyst til å synge "Ja, vi elsker" de få gangene jeg tar i en slik en. Ut av det store intet pleier det å dukke opp svære knuter på undertråden, nålen setter seg fast - i BESTE fall, mest sannsynlig brekker den, jeg kan ikke træ frk. Symaskin og .... nei..... huffameg! Andre får ta seg av det der!

Har planer om å dikte mønster selv til broderiene på bringeduk og belte. Jeg har lett på nettet etter mønstre til Hardanger-/ vinterbunad, men det er ganske glissent out there. Eller så er jeg rett og slett veldig dårlig på å søke. Om du skulle ha bilde/ mønster du kunne tenke deg å dele med meg, hadde det vært veldig kjærkomment!

Lea er klar for å trø til og hjelpe sin far i jobben med lykkehjulene

Og den nykonfirmerte Prinsen skal også ta sin tørn i "Lykkeboden":)

17. mai-feiringen i år går nok over i historien som en av de mest labre for min del. Jeg var merkbart sliten etter vel overstått konfirmasjon, så da Norges bursdag kom, var der ikke særlig mye futt igjen i smellbonbongen. Vi fikk med oss barnetoget - check. Vi var på skolen til Minsteprinsessa, der Mannen hadde fått i oppdrag å stå på stasjon "Lykkehjul". Check. Vi var hos svigers og spiste deilig mat - check, men da det var over, nei, da klarte ikke Danden å spa opp mer energi. Batteriet var flatt, smellbonbongen bestod av kun slitent papir, restene av rakettene lå på bakken - jeg var ferdig. Nicht mehr zu geben.

Heldigvis tilbød Mamma og Svigermor å ta med seg Minsteprinsessa til byen for å se folketoget og deretter russetoget, slik at jeg og Mannen kunne dra hjem. Nå kunne jeg sagt at jeg bare la meg for å slappe av litt, men jeg er en ærlig sjel, så...... jeg sov. Tre timer i strekk! Deretter greide jeg å hente frem nok krefter til at jeg forflyttet meg fra senga til sofaen, og der lå jeg resten av den kvelden. Og jammen var det ikke deilig å tusle inn igjen på soverommet for natta for å sove enda litt mer! Jeg skjemmes egentlig, men tro du meg, det var helt, helt nødvendig!

Hvordan var din 17. mai-feiring? Sikkert sprekere enn min......

HVA NÅ?

Allerede i fjor høst var Danden i gang med forberedelser til søndagens store happening - konfirmasjon av min sønn, den enbårne. Helten over alle helter! Man vil jo sine håpefulle det aller beste, og da skal man vel legge mye arbeid og kjærlighet i forberedelser - skal man ikke? Så altså, allerede i høst begynte jeg. Målet, laaaaaangt der fremme et sted, var en fotobok (nærmere bestemt fra Japan Photo, da det er denne som har fått best kritikker så vidt meg bekjent.), så da var det sortering av bilder og scanning av good-old-photos som stod på programmet.



















Minsteprinsessa syntes det drøyde i kirka, og sysselsatte seg selv med litt....papirbitproduksjon.....

Etter det har bildene blitt møysommelig sortert, i flere vendinger, før jeg til slutt satt igjen med diverse mapper som hver og en inneholdt bilder av min elskede sønn i kronologisk rekkefølge. *Akkurat det er jo superenkelt når man har teflon-hukommelse og ikke har merket bildene på noen som helst måte....* Så kunne arbeidet med selve fotoboka ta til. *Om jeg gjorde dette allerede i høst? .....det var scanningen jeg gjorde i høst.... Sortering av bilder og laging av fotobok lot jeg vente til helt på tampen. Jeg er leder i FOJBUP (Frustrert Og Jobber Best Under Press), og for at det skal funke, må man drøye tingene så lenge som man tør.*

Et høytidelig øyeblikk

Fotobok stod aldri på dagsorden da Eldsteprinsessa konfirmerte seg. Fordi den gang hadde ikke undertegnede fått med seg at det var en glup og kjekk greie. Hun skal få sin fotobok hun også, selvsagt. Bare ikke akkurat denne måneden.

Vel overstått og ordentlig konfirmert! (Min Prins er øverst til høyre.)

Mer sortering av bilder måtte til, for det "måtte" jo lages en dvd også? Det fikk nemlig Eldsteprinsessa i sin konfirmasjon, så dette regnet Danden med at Prinsen forventet. Og man ønsker jo ikke å skuffe barnet sitt, så da var det bare å sette i gang med Prosjekt Film også. Vel, om ikke akkurat film, så i hvert fall bildefremvisning med musikk til.

Grimasebilder er uhøytidelig og veldig gøy - både for modeller og fotograf!

Også dette utsatte jeg i god FOJBUP-ånd, men heldigvis for meg hadde jeg en god alliert på lag - nemlig hun som skulle trikse dette sammen til å bli en "film". Jeg levert minnepinnen en ettermiddag, og noen timer senere møtte jammen dama opp  på døra med ferdig produkt!!! *Hun ble sporenstreks æresmedlem i FOJBUP - i tillegg til at hun er dronningbia i QOFE-foreningen (Queen of F... Everything). Litt av ei dame, som dere skjønner!?*

Nå skal jeg ikke gå i detalj om hver minste ting, men andre forberedelser som kan nevnes *foruten det helt obviouse* er spraying av gamle, stygge lysestaker, innsamling av diverse pynt i klart glass og laging av innbydelser og bordkort *hadde en god alliert her også, som pushet meg til å bli ferdig litt tidligere enn i helt siste liten - TAKK for hjelpen!!!*.

Som dere skjønner, mye arbeid ble lagt ned i forberedelser, for at dagen til Prinsen skulle bli så perfekt som mulig. Hadde jeg kunnet, skulle jeg ha styrt været også, men mine forbindelser til "oven" er heller lunkne, er jeg redd, så her var det bare å ta imot det man fikk. Dagen før stod lav temperatur, regn og vind på værmenyen. Jaja, tenkte jeg, da blir det sånn, da. Dette er det eneste jeg ikke kan gjøre noe med, så får vi bare ta det som kommer. *En viss innsikt i egne begrensninger har man da - tross alt...*

Temafargene var hvitt, svart og gråbeige, og bordet var et fantastisk flott skue!!!

Men så kom dagen  - og SÅ FEIL DET GÅR AN Å TA! Vet dere, av og til er det utrolig DIGG at ikke alt går som forventet! At visse guder hadde bestemt seg for å slå kolbøtte og gi oss SOL på søndag i stedet for REGN, ja, det var faktisk helt, HELT I ORDEN!!! Sånne bråvendinger kjenner jeg at jeg takler utrolig godt!:o)

Brudeslør ble brukt i de aller minste vasene

Hvite hortensia ble brukt som flytende blomster i diverse skåler

Og hvite peoner (skimtes lenger bak på bordet) ble brukt enkeltvis

eller i små buketter i halvhøye vaser

Dagen ble superbra, og konfirmanten var strålende fornøyd. Gjestene koste seg, venninnene mine hadde dekket bordet helt fantastisk fint og de bevegde seg som lydløse engler når de serverte, mange hyggelige bilder ble tatt, Prinsen ble superglad for fotoboka som mor hadde lagt 7 millioner arbeidstimer i, det tekniske rundt filmfremvisningen funket, maten var supergod, og vi hadde nok brus (bare et tips til de av dere som skal arrangere konfirmasjon eller annet stort selskap i nær fremtid; 8,5 kasser brus er ALTFOR MYE for 44 personer!!! Det holder med 3-4 kasser. *Vi snakker halvliterflasker, sånn for ordens skyld.*

Det var bare ett aber med dagen: Den var over på et blunk! Selv om jeg lengtet etter at det hele skulle være over mens forberedelsene stod på som verst, så satt jeg faktisk litt slukøret tilbake, for HVA skal jeg finne på nå, da?

Men Danden har en plan. Og dere får snart ta del i den..... C u around!