Anyways, ta en titt og nyyyyt! *Ok, dere har sikkert sett vakrere hager, men jeg er som sagt ingen Mester Grønn, så jeg er en smule imponert.*
Foran inngangspartiet har vi plantet ...... noen busker med rosa blomster.
Navn: Ukjent for meg...
Disse buskene har det nok bedre om de blir plantet ut, for planten på dette
bildet begynner å se litt puslete ut. En pjuskebusk, rett og slett!
(Bildet er fra bedre tider...)
Akkurat her er den riktig så grønn og rosa og fin!:)
Jeg TROR buskene i disse urnene er de samme som noen vi har plantet mot garasjen. Skal ikke påstå noe hardnakket, for jeg er virkelig på tynn, ikke-eksisterende is når det kommer til hva blomster og planter heter for noe....
Om ikke de er helt like, så må de i hvert fall være i familie!?
På baksiden av huset har vi strevd med å få plenen til etter at kommunen lagde en støyvoll mellom sykkelstien og hagen vår. Problemet har vært at regnvannet har hopet seg opp, slik at "schwupp-splosj" har vært den mest hørte lyden derfra. Mannen har lenge fablet om å få gjort noe her - både med støyvollen, som inntil tidlig i sommer bestod av all verdens ugressorter, og med plenen/ mosen.
Etter at vi leide inn et firma som kom med gravemaskin og 1 stk. arbeidskar, ble området forvandlet til det ugjenkjennelige, og slik ser det ut nå:
Vollen ble dekket med duk og utallige kilo bark, og på toppen har vi plantet busker.
Navn: Svarthyllbær (trur eg.....)
Plenen ble gravd bort, drenert, bedekket med duk og grus. Og voila!
Mannens drøm om å få en egen petanque-bane gikk i oppfyllelse!!
Vet du ikke hva petanque er, kan du ta en kikk HER.
Det er helst Mannen og Nabomannen som spiller, men hvis vi fruer vil bivåne,
kan vi plassere stussene våre på disse stolene! Nice!
Mannen sanket masse stein i nærområdet - HELT LOVLIG! - og brukte disse
for å få en fin ramme rundt banen. Noen få steiner ble "strødd" ned i banen,
slik at Danden ikke skal gå seg vill på vei til tørkestativet!
Blodbøken jeg fikk i 30-årsdag for et par år siden har begynt å bli stor pike!
I en annen skråning plantet vi for en del år tilbake diverse buskvekster og andre Ibsenske vekster. Noen blomstrer tidlig, noen sent og noen ikke i det hele tatt (= vintergrønne planter). Mannen er veldig glad i de buskene som får gule blomster sent på sommeren en gang.
Fine og gule!
Navn: Dette burde jeg ha visst, og har også visst det en gang, men.... Sorry!
Så kommer vi endelig til rosinen i kransekaka: Pergolaen vår!! Den er fortsatt ikke ferdigmalt, men vi har i hvert fall fått oss noen blomsterurner og planter der, og vi er riktig, riktig godt fornøyde med det vi har fått til!
Vi har, ikke bare én, men.....
....TO avlange urner med ulike margerittyper! Disse har jeg faktisk vært ganske
flink å stelle. Dvs. jeg har plukket bort visne blomster etter hvert. Flink?
Men nå, folkens, nå kommer vi til.......*trommevirvel, trommevirvel, vill triangelklimpring, trompetfanfare*... klatreclematisen min!!! Denne skrev jeg om i et innlegg for ett års tid siden. Da var jeg på et stadium der jeg visste at vi skulle anskaffe oss noe som klatret og forhåpentligvis kunne bli til et blomstertak over den ene halvdelen av pergolaen, men jeg visste ikke akkurat hvilken plante det skulle være. Avgjørelsen ble tatt i mai/ juni, og her er vidunderet:
Vi plantet den i en høy urne, for å hjelpe den litt på vei mot de store høyder.
For et par uker siden oppdaget jeg at clematis'en hadde fått knopper!!!
Oh, lykke!!! Jeg var bittelitt i tvil på om det var blomsterknopper eller om det
bare er sånn det ser ut når det kommer nye blader. *Skjønner dere hvor lite jeg kan?*
Jeg ble som et lite, nysgjerrig barn og gikk ut hver dag for å sjekke om det var skjedd noe. Om jeg var blitt "mamma". Leeeeenge var der ingen utvikling å spore. Knoppene bare stod der og terget meg. Holdt tett om hva det var de skjulte. Som et plante-Kinderegg, liksom. Men så, etter det som fortonet seg som en hel evighet og enda litt til, ble nysgjerrigheten stilt. Jeg hoppet opp og ned av glede da denne vakre skapningen endelig ble født:
Er den ikke bare helt utrolig nyyyyyydelig? Jeg aner ikke hva den heter
til fornavn, men etternavnet er Clematis - såpass vet jeg, da! Dessuten, det
er ikke alle som har klart et navn til barnet sitt når det kommer til verden,
så jeg føyer meg bare stille og rolig inn i deres rekker.
For noen få dager siden kom tvillingen! Dobbeltlykke!!!! Og seee alle knoppene rundt dem!
Vet du navnet på denne skjønnheten, er du hjertelig velkommen
til å avsløre det i en kommentar. Be my guest!:)
Aldri før har jeg kjent entusiasme for noen som helst planter, men nå er jeg rett og slett forelsket. Håper bare planten klarer å vokse seg kjempehøy og tett, sånn at vi får det blomstertaket vi drømmer om. Jeg vet null-niks om hvordan planten skal pleies når høsten og vinteren kommer, men jeg regner ikke med den skal klippes ned, for da blir den vel aldri stor?
Ha en nydelig sensommerkveld, folkens! Kanskje noen ble inspirert til å ta seg en liten økt i hagen sin? Tjolaheitjolahopp!:))
